|
|
|
Liten skrift
> Stor skrift
| |
Byttbare legemidler
Apoteket kan bytte rekvirert legemiddel med et likeverdig legemiddel (oftest et generisk eller et parallellimportert) når Statens legemiddelverk har godkjent legemidlene som byttbare. Legen kan reservere pasienten mot bytte kun dersom det finnes individuelle, vektige, medisinske grunner til det. Pasienten betaler da vanlig egenandel. Pasientene som selv motsetter seg å bytte, må betale høyere egenandel.
Hensikten med bytteordningen er at pasienter, leger og apotek skal medvirke til rasjonell legemiddelbruk. Ordningen omfatter både legemidler som pasienten selv betaler, og legemidler som refunderes av NAV (tidligere folketrygden). Apoteket skal informere pasienten om billigste alternativ og prisforskjellen.
 
Generisk legemiddel
- kommer på markedet når produsenten av det opprinnelige (originale) legemiddelet ikke lenger har enerett (har mistet patentbeskyttelsen).
- inneholder samme virkestoff som originallegemiddelet, men har et annet merkenavn og annet utseende på både legemiddel og pakning.
- kan inneholde andre hjelpestoffer enn originallegemiddelets hjelpestoffer (de stoffene som brukes for å lage legemidlene).
- har ofte lavere pris enn originallegemiddelet på grunn av konkurranse i markedet. Det kan føre til at også originallegemiddelet får lavere pris.
- må godkjennes av Statens legemiddelverk på samme måte som originallegemidler.
- må tilfredsstille de samme strenge krav til kvalitet som originallegemidler.
- kan ikke være vesentlig forskjellig fra originallegemiddelet for å få markedsføringstillatelse.
- det stilles i de fleste tilfeller krav om bioekvivalensstudier, det vil si studier som viser at virkestoffet tas opp i kroppen i tilnærmet lik grad som originallegemiddelet. Det finnes europeiske retningslinjer for slike studier. Dokumentasjon av bioekvivalens vil likevel ikke alltid være nødvendig for å kunne anse legemidler som medisinsk likeverdige. Statens legemiddelverk foretar en grundig faglig vurdering av alle legemidler som føres opp på byttelisten. Også legemidler som ikke er vist bioekvivalente kan etter en slik vurdering komme inn på listen (se mer om dette under).
Parallellimportert legemiddel
- tilsvarer det opprinnelige legemiddelet i Norge og produseres av samme legemiddelfirma, men importeres fra et land hvor legemiddelet selges billigere enn i Norge.
- importører av parallellimporterte legemidler må søke om markedsføringstillatelse for hvert enkelt legemiddel.
- det kan forekomme mindre forskjeller i sammensetningen, for eksempel forskjellige fargestoff.
- merkes med norsk tekst som godkjennes av Statens legemiddelverk.
- er per definisjon byttbare. Det er derfor ingen begrensning på hvilke legemiddelformer som omfattes av bytteordningen for parallellimporterte legemidler.
- legemidler med begrenset bytte vil også kunne byttes med parallellimportert legemiddel.
Trygt å bytte
Lang erfaring fra mange land viser at bytte mellom generiske legemidler eller parallellimporterte legemidler, er trygt. Det finnes svært få eksempler på at bytte av legemiddel gir uheldige følger for pasientene når legemidlene brukes riktig. Det største problemet med bytte er at pasientene ikke forstår bytteordningen og for eksempel bruker det gamle og det nye legemiddelet samtidig fordi de har ulike merkenavn. Det er derfor viktig at pasienten får god informasjon i apoteket om hva byttet innebærer.
Det er rapportert noen få tilfeller av allergiske reaksjoner på grunn av forskjellige hjelpestoffer i legemidlene. I slike tilfeller kan legen reservere pasienten mot bytte. Dette gjelder både generiske og parallellimporterte legemidler (les mer om det på Legemiddelverkets nettside om legers og pasienters rolle).
Byttelisten
Alle nye legemidler som har fått markedsføringstillatelse og pris blir vurdert av en faggruppe i Legemiddelverket. Når legemidlene er vurdert som byttbare, settes de opp på en bytteliste som distribueres til alle apotek.
Byttelisten  (oppdatert 1.10.2008, lenken åpnes i nytt vindu).
Den blir oppdatert rundt den 1.hver måned. Preparater som har markedsføringstillatelse står på listen uavhengig av om innehaver faktisk markedsfører preparatet eller ei. Dette gjelder også når innehaver har bedt grossist stryke preparatet, men hvor det ikke er avregistrert hos Statens legemiddelverk.
(Statens Legemiddelverk, 2008) |
|
|
| PharmaSafe AS, Leirfossvn. 27, N-7038 Trondheim, e-post: post@legemiddelsiden.no |
|
|
|
